Å skrive uten en leveringsfrist pustende i nakken
Å skape historier og lese fortellinger har vært en stor del av livet mitt nesten så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid funnet opp karakterer og senarioer, for meg er det en stor glede å nøste opp i floken som er hvordan hører forskjellige plotpoints sammen; hvordan påvirker denne ene tingen alt annet? Selv om jeg skrev kreative tekster som skoleoppgaver, så var det noe jeg likte og kanskje til og med koste meg med. Da jeg så bestemte meg for å ta både en master og bachelor grad i Creative Wirting, ble mine kreative ferdigheter igjen målt opp mot vurderingskriterier og de hadde alltid en frist. Som student skrev jeg flere noveller hvert år, og enda flere dikt. Tiden var ofte knapp med flere prosjekter samtidig, research som måtte gjøres og frister som måtte møtes, men jeg skrev alltid noe jeg var fornøyd med. Nå er det over et år siden jeg fullførte masteren min og selv om jeg har utallige ideer og flere prosjekter jeg har begynt på, har jeg ikke fullført en eneste.
Overgangen fra en hverdag hvor det du produserer har en tidsfrist og blir evaluert til en verden hvor den eneste personen som stiller krav til deg er deg selv kan være vanskelig. Den plutselige mangelen på struktur kan gjøre at arbeidet føles mer frittflytende og vanskeligere å holde fast i. Når man er student så er det som oftest hovedrollen din og arbeidet som trengs for å opprettholde den rollen har førsteprioritet. For mange kan det å gjenskape den akademiske strukturen være vanskelig. Her er noen tips som jeg også prøver selv for å prøve å bli mer strukturert og fostre en bedre arbeidsmoral.

En metode kan være å sette et ord mål og gjøre en «writer’s sprint». Du kan dele opp de totale ordene i mindre seksjoner for å gjøre det mer overkommelig og gjøre det lettere å skrive nok ord.

«The accountability partner». En Ansvarspartner er akkurat det det høres ut som, du går sammen med eller gjør en avtale med noen hvor dere holder hverandre ansvarlig for arbeidet dere skal gjøre. Dette kan se forskjellig ut for alle. Dere trenger ikke jobbe med de samme tingene eller mot de samme resultatene, det handler om å ha noen å støtte seg på som kan være med på å simulere strukturen som akademia ga selv om parameterne for produktivitet har endret seg. For meg var denne partneren noen jeg møtte for å brainstorme plottet og karakterer, men også en jeg kunne sitte i stillhet med mens vi skrev hver vår fortelling. For meg kom livet i veien for både meg og partneren jeg valgte. Dette betyr ikke at det ikke fungerer, men at det å finne en ansvarspartner som passer for deg er viktig for at det skal fungere best mulig.
For øyeblikket har jeg grunnlaget for 2 forskjellige fantasy bøker. Begge med muligheten til oppfølgere. Så hva skal jeg gjøre for å få fart på skrivingen og simulere stresset og ansvarsfølelsen som de akademiske omgivelsene skapte? Vi får bare vente å se.
Ønsker du flere tips eller tilbakemeldinger spesifikke til din tekst er det bare å ta kontakt for en uforpliktende samtale!