Den første setningen kan være de viktigste ordene i hele fortellingen din
Misforstå meg rett, hele prosessen med å skrive en bok er tidkrevende, og begynnelse, midtdel og slutt er like viktige for sluttresultatet, men det er de første ordene som fanger leseren.
Appen som lar meg se hva som skjer med nettsiden lindskrivetjenester.no kommer med daglige prompts for å inspirere brukerne til å skrive innhold. For noen dager siden var det «What would be the first sentence of your autobiography?” Det fikk meg til å tenke på noe en av foreleserne sa da jeg fortsatt var student. De brukte en analogi om at åpningen på en fortelling var som en krok som fanget leseren og fikk dem til å bla til neste side. Jeg husker ikke hvem som sa det, men det er noe som har satt seg fast i tankene mine, og hver gang jeg skriver noe nytt tenker jeg «er dette ordene som gjør at man vil fortsette å lese?»

Det er kanskje forsiden og tittelen på boka som gjør at folk plukker opp boken din eller tar den ned fra hyllene i bokhandelen, men det er de første ordene som ofte avgjør om det er en fortelling de tar med seg videre. De første ordene setter tonen og stemningen til det som følger. For å få leseren på kroken må du gi like mange svar som du skaper spørsmål. Novellen min, Project Redacted, som handler om en tvilsom forsker og hans ønske om å nå målet sitt uavhengig av konsekvenser eller hvem det går utover, begynner slik:
«The science was thrilling. The idea blew his mind and excited him more than anything he had ever experienced before. His skin quivered in anticipation and his heart stumbled as it tried to keep up with the ideas overlapping in his head. Looking at the report in front of him though, Dr. Michael Vernon felt his heart drop and cold dread inched its way up his spine.”
Project Redacted, p. 1
I dette avsnittet presenteres hovedpersonens verdier og prioriteringer, i tillegg til at det innleder fortellingens problemstilling. Før Vernon i det hele tatt er navngitt, får leseren et innblikk i hans dedikasjon til arbeidet sitt. Det er det eneste som betyr noe. Det er altoppslukende og i den siste setningen av begynnelsen trues det av noe ukjent og den eneste måten leseren kan finne ut av hva det er, er å fortsette å lese.
Dette er innledningen til en av fortellingene jeg har skrevet, og ingen begynner helt likt. De er unike i sin egen rett. Så når du skriver begynnelsen på din neste novelle eller roman, prøv å fang leseren med de aller første ordene dine, men gjør det på din måte og med din fortelling i tankene.

Så hva ville min biografi begynt? Et raskt googlesøk sier jeg burde starte med en interessant påstand, et relativt ukjent fakta, eller en interessant hendelse. Som 24 år håper jeg at jeg har mer enn god nok tid til å svare på det spørsmålet, men dette er vel en grei begynnelse:
“If I were to describe the beginning of my life in just one word, it would be “ordinary”, nothing outrageous and nothing special. I was just me. I loved the rules and sticking by them, and that hasn’t changed, but in 2017 I did something I would never have believed just a few years prior.”
Ønsker du flere tips eller tilbakemeldinger spesifikke til din tekst er det bare å ta kontakt for en uforpliktende samtale!